Norsk avfall havner i Sverige på grunn av høye avgifter. Det tapper lokalt næringsliv i Innlandet.
Tekst og foto: Leila Øverseth.
I 2009 ble det deponiforbud for organisk avfall i Norge.
Avfallet må separeres ut eller behandles på andre måter. Som et resultat av det nye lovverket ble miljøtiltaket Trehørningen etablert utenfor Hamar. Trehørningen biohub er en del av Innlandsporteføljen og består av Sirkula IKS og Eidsiva Bioenergi AS. Trehørningen mottar cirka 200 tonn restavfall daglig. Her sluttbehandles avfall som ikke kan, bør eller skal gjenvinnes etter strenge miljøkrav. Overskuddsvarmen brukes til å varme opp Hamar by og omegn.
I 2022 ble det innført en særnorsk forbrenningsavgift på disse anleggene.

FAKTABOKS
Ved å sortere ut det biologiske fra restavfallet, vil forbrenningen slippe ut biogent Co2 som regnes som en naturlig del av kretsløpet. Karbonfangst av biogent Co2 går ikke bare i null, men fører til en direkte reduksjon av Co2 i atmosfæren. Denne reduksjonen kan selges som karbonkreditt i et godt betalt marked.
Biogent Co2 kan også erstatte fossilt i en rekke prosesser og inngå i videre verdiskaping, eksempelvis til bærekraftig flydrivstoff.
Orienterte politikere
Norge opererer i samme avfallsmarked som Sverige. Forbrenningskapasiteten i Sverige er nå på 7,1 millioner tonn, mens Norge har en kapasitet på bare 1,7 millioner tonn. I dag blir store mengder norsk avfall behandlet i nabolandet i stedet for å bli behandlet lokalt, fordi avfallsselskapene slipper avgiften ved eksport.
Onsdag 30. april var hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune på besøk hos Sirkula og Trehørningen på Hamar.
Nærheten mellom Sirkula og Eidsiva sine anlegg er et godt utgangspunkt for symbiose. Da Innlandsporteføljen besøkte huben tidligere i år, ble det klart at forbrenningsavgiften var en tydelig barriere for å lykkes med grønn vekst. Vi inviterte derfor hovedutvalget dit på orientering for å kunne ta diskusjonene politisk, sier leder for Innlandsporteføljen, Fredrik Holte Breien.

Klarer ikke å konkurrere
Direktør i Eidsiva Bioenergi AS, Marit Storvik, var tydelig i sitt budskap til politikerne:
Forbrenningsavgiften har et godt formål, men står i veien for lokal verdiskaping. Konsekvensen er at norske bedrifter ikke er konkurransedyktige da de reelt sett har et avgiftsnivå som er dobbelt så høyt som det svenske.
Ifølge Storvik er virkningen av dagens forbrenningsavgift at det blant annet stopper initiativ til økt utsortering av plastavfall og gjør CO2-fangst mindre økonomisk attraktivt.
Myndighetene har signalisert en videre avgiftsøkning opp mot 2000 kroner per tonn CO2 i 2030. Det er over en dobling fra dagens nivå.
To store prosjekter
Eidsiva Bioenergi har sikret seg stor tomtereserve på Trehørningen og kan utvide virksomheten, men framdriften stopper opp på grunn av det skjeve avgiftsnivået. Det er to store prosjekter som er aktuelle:
- Utsorteringsanlegg i tett samarbeid med INNSIKT og Østlandet Gjenvinning
- Karbonfangst- og lagring i tett samarbeid med Carbon Centric (med ENOVA-støtte)
Storvik påpekte at prosjektene har en viktig klimagevinst og ringvirkninger lokalt. Det handler om å videreutvikle et vellykket miljøtiltak, verdiskaping og nye arbeidsplasser, beholde lokal beredskap på avfall, beholde og videreutvikle lokal energiutnyttelse og sette Innlandet på kartet som en «frontrunner» innen sirkulær økonomi og klimaløsninger.
– Vi ønsker bare å konkurrere på like vilkår, slik at vi kan fortsette å utvikle virksomheten vår og lage positive ringvirkninger for Innlandet, presiserte Storvik.

- Virker ikke rimelig
Leder for hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune, Per Gunnar Sveen (Ap), påpeker i etterkant av møtet at forskjellen i forbrenningsavgiften mellom Norge og Sverige ikke virker rimelig.
Jeg har forståelse for at det trengs insitamenter for å redusere bruk av plast. Men her får avgiftene et svært negativt utslag, og med den økonomien som vi fikk forelagt i drifta, mener jeg det er viktig at sentrale myndigheter gjør grep. Det handler rett og slett om å gi like muligheter for konkurranse og sikre økonomi i fjernvarmeanlegg i Norge. Jeg vil drøfte med fylkesordføreren hvordan vi best følger opp saken opp mot sentrale politikere, avslutter Sveen.